Hva gjør jeg om barnet mitt er trans?
Foreldre har ulike erfaringer med å få vite at deres barn ikke identifiserer seg med det kjønnet foreldre og andre har identifisert barnet som.
Noen foreldre får flere tydelige hint fra barna er svært små, og er selv med å åpne opp for å snakke om ulike forståelser av kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. I den andre enden av skalaen er foreldre som får denne beskjeden fra sine barn når de er ungdom eller voksne, uten å ha ant noe eller kanskje visst noe særlig om kjønnsinkongruens i det hele tatt.
Avhengig av hvordan man som forelder får kunnskap om at ens barn er trans, og hvilken kunnskap og verdier man selv har fra før, går foreldre gjennom ulike prosesser, med forskjellig behov for kunnskap og bearbeiding. Vi skriver litt om de vanlige erfaringene under.
Mange lurer på hvor stabil kjønnsidentiteten barnet har kommet ut med kan forventes å være, det kan du lese litt mer om under. I tillegg skriver vi om de viktigste tingene du kan gjøre for å støtte barnet, hvor du selv kan oppsøke hjelp. Vi håper også du kan finne svar på mange andre spørsmål ved å navigere rundt på våre nettsider - og ønsker også foresatte velkommen til å ta kontakt anonymt på chatten vår mandager og torsdager mellom 17-20.
Noen vanlige reaksjoner kan være:
Takknemlighet for at barnet har åpnet opp om noe privat eller vanskelig
Frykt for at barnet skal oppleve diskriminering
Opplevelse av å mangle kunnskap
Forvirring eller sorg ved å måtte gi slipp på et bilde av barnet sitt, en framtid man har forestilt seg (kanskje ubevisst) for barnet sitt, og eventuelt et navn man har valgt
Styrkede bånd til barnet
Redsel for at barnet skal ta forhastede beslutninger
Fortvilelse over mangel på kompetanse eller hjelp i omgivelser
Usikkerhet ved å måtte ta beslutninger om medisinsk behandling for barnet sitt
Forvirring over informasjonen som er å finne om kjønn, kjønnsinkongruens og kjønnsbekreftende behandling
Skam eller uro for at du selv skal bli mistenkeliggjort av andre på grunn av dette
Redsel for at du skal gjøre noe “feil” eller at andre skal tenke at du gjør feil
Ensomhet når du skal finne fram i regler og støttesystemer
Glede og nysgjerrighet, i alle fall etter hvert, over alt nytt du får kunnskap om og nye nettverk du vil finne
De fleste foreldre som starter med å føle seg utrygge, usikre eller å oppleve en viss sorg rundt endrede forventninger eller barnets identitet, velger å støtte og følge barnet i deres prosess. De vil oppdage at barnet fortsetter å være den samme personen som før, også etter en eventuell sosial eller medisinsk transisjon. Noen forteller at de får en nærere relasjon. En del forteller at barnets utforsking eller transisjon har åpnet for ny kunnskap og nye måter å forstå seg selv og andre på. Det er naturlig å kjenne på mange ulike følelser når barna uttrykker kjønn annerledes enn man har forventet.
Nyere forskning gir tydelig støtte til å la barna få uttrykke sin kjønnsidentitet fritt. Barnet kan få vite at du vil støtte det, og at det er rom for at de endrer mening flere ganger om de har behov for å teste ut noe i trygge omgivelser. Når foreldre anerkjenner barnas opplevelse, og lar barnet leve ut sin kjønnsidentitet, utvikler barnet god psykisk helse, og har en hverdag som er like god som barn uten kjønnsinkongruens. Noen foreldre kan bekymre seg for at barna deres skal få vanskelige opplevelser i livet på grunn av sin kjønnsidentitet.
De av oss som er transpersoner, som alle andre, inngår i sosiale nettverk, vennskap og finner livspartnere, og har som alle andre på samme tid normale og unike livsreiser. Det er ingen grunn til at disse må bli vanskeligere enn noen andres fordi man er trans.
Det gis ingen form for medisinsk behandling til barn under pubertetsalder. En eventuell utforsking av sosial transisjon handler om navn, pronomen, hår og klær. Alt dette er reversibelt. I puberteten kan det være snakk om pubertetsutsettende behandling. Dette kan være en pause som gir barnet og dere mulighet til å reflektere videre. Pubertetsutsettende behandling er også reversibel; om man slutter på pubertetsutsettende behandling vil den forhåndsprogrammerte puberteten starte opp igjen. Pubertetsutsettende behandling kan du lese mer om her.
Hvem kan jeg kontakte?
De fleste foreldre kan trenge andre foreldre å snakke med i sin prosess. Vi anbefaler da å ta kontakt med enten PKI eller Familienettverket til Foreningen FRI. De kan informere om andre nettverk i ditt område, egne netressurser og så videre. Om man trenger hjelp til hvordan man kan støtte sitt barn, mer kunnskap eller hjelp i sin egen prosess og forståelse kan man også oppsøke for eksempel en helsesykepleier, en familieterapeut (www.bufdir.no/familie), en sertifisert spesialist i sexologisk rådgiving (www.finnensexolog.no) eller en annen form for samtalepartner.
Du kan også kontakte de kompetente fagfolkene på vår chattetjeneste.
Hvor stabil kan vi forvente at barnets kjønnsidentitet vil være i framtiden?
En forskningsstudie fra 2015 viser at barns kjønnsidentitet utvikles allerede ved treårs alder, mens de i gjennomsnitt blir bevisste på at de har kjønnsinkongruens fra de er rundt 8 år. Noen oppdager det langt tidligere, og andre vesentlig senere.
Studier som er gjort, antyder at rundt 20% av barn under 10-12 år som enten oppleves av andre å bryte sterkt med kjønnsnormer eller selv identifiserer seg med et annet kjønn, rapporterer å oppleve kjønnsinkongruens gjennom ungdomstiden og inn i voksen alder. For barn over 12 år og som har startet puberteten, antyder studier at disse tallene endres totalt, og at over 95% fortsetter å oppleve kjønnsinkongruens og ønske å leve som det kjønnet de identifiserer seg som inn i voksen alder.
Fra puberteten er kjønnsidentiteten rimelig stabil. Du kan aldri være helt sikker på om barnet ditt vil fortsette å identifisere seg som trans i framtiden, men din støtte i prosessen er det om vil gjøre barnet ditt trygt på å komme til deg uansett hva som skjer. Det gjør det lettere i framtiden å ha gode, nyanserte samtaler med barnet om dets behov. Det vil også gjøre det lettere for barnet å finne ut av seg selv, egne behov, og å forme et trygt selvbilde. For transpersoner er mangel på støtte og forståelse hos nær familie en faktor som fører til psykisk uhelse. Se linker til forskning om betydning av familiens støtte nederst på siden.
Hvordan støtter jeg barnet mitt?
Støtte er alltid en viktig del av et barns trivsel og velvære, og spesielt når de utforsker sin identitet som transperson. Å støtte innebærer ikke at du ikke kan stille spørsmål, men at du er villig til å lytte til svarene og ta de på alvor. Å støtte barnet ditt som er trans handler om å vise kjærlighet, aksept og forståelse; her er noen tiltak du kan vurdere:
Lytt og vær åpen: Vær tilgjengelig for å lytte til barnet ditt og la dem uttrykke seg fritt. Spør hvordan de føler seg og hva de trenger fra deg som forelder. Mange barn og ungdom blir slitne og lei av å snakke om dette i mange ulike instanser. Hvis dere vurderer medisinsk behandling må dere kanskje ha noen vanskelige samtaler. Noen syns det er lettere å snakke når man er på tomanshånd i bilen eller på sengekanten - eller kanskje med en terapeut som ordstyrer.
La barnet styre hvor mye de ønsker eller har behov for å snakke om dette, og finn balanse med å bare være en trygg havn der den unge kan være seg selv og slappe av.
Respekter identiteten deres: Aksepter barnets identitet som uansett hvordan deres “kjønnsreise” er; og ta i bruk de riktige pronomenene og navnet de ønsker å bli kalt. Det kan oppleves som en overgang, men du kan introdusere dette som et prosjekt der du øver på dette i starten. Da blir det lettere for barnet å kjenne på hvordan det nye navnet og pronomenet oppleves. Husk at navn og pronomen er helt reversible tiltak - om det ikke føles rett på sikt, kan man gå tilbake, og om det føles rett, er det godt å bli anerkjent og adressert som den man opplever å være.
Få kunnskap om transidentitet: Forsøk å lære mer om transidentitet, utforsk litteratur, ressurser og nettsteder som gir innsikt i emnet. Dette vil hjelpe deg med å forstå deres opplevelser bedre. Du kan finne mye informasjon og linker videre ved å utforske våre nettsider. Se for eksempel fanen Oversikt ressurser under overskriften Ressurser og støtte i hovedmenyen.
Oppmuntre til å være seg selv: Støtt barnet ditt i å være autentisk og oppmuntre dem til å uttrykke seg slik de føler seg mest komfortable.
Beskytt mot mobbing og diskriminering: Vær oppmerksom på eventuell mobbing eller diskriminering barnet ditt kan møte på grunn av deres identitet, og forsikre dem om at du vil støtte dem gjennom vanskeligheter. Din støtte beskytter, og det å være en trygg hjemmebase med gode opplevelser helt uavhengig av kjønnsreisen, hjelper.
Tilrettelegging i skolen: Barn som går på skolen har rett til nødvendig tilrettelegging. Personer med kjønnsinkongruens har rett på tilrettelegging på samme måte som andre barn som av ulike grunner kan ha behov for tilrettelegging. For elever med kjønnsinkongruens, kan behovene for eksempel dreie seg om bruk av egne garderober eller badebukse i dusjen. Noen ganger gjør vi eller skolen det mer komplisert enn det trenger å være. Ved å se på dette som en hvilken som helst annen tilretteleggingssak, vil skolen kunne benytte seg av prosedyrer og lovverk det har god erfaring med å bruke. Skolen kan også invitere for eksempel Rosa kompetanse til å gi lærere mer forståelse, eller Skeiv kompetanse, Restart eller Skeiv Verden sine skoleforedrag for å gi generell informasjon i klasserommet, dersom de ønsker dette. Dere kan lese mer om disse prosjektene og organisasjonene ved å navigere videre i våre Ressurs-sider.
Finn støttegrupper og ressurser: Søk etter lokale støttegrupper og sosiale settinger som kan hjelpe barnet ditt å finne et nettverk av andre som har liknende erfaringer, der de kan oppleve å få være seg selv uten å måtte forklare seg. Disse gruppene kan også være en kilde til støtte for deg som forelder. Du finner oversikt over noen slike ressurser på Ressurs-sider. Ulike organisasjoner arrangerer sommerleir for familier, møteplasser for ungdom eller samtalegrupper for foresatte. Foresatte kan finne god støtte i de ulike digitale familienettverkene vi har linket til på de samme sidene.
Vær tålmodig: Å akseptere og forstå sin egen identitet er en prosess som tar tid. Vær tålmodig med barnet ditt mens de navigerer gjennom denne reisen.
Snakk med profesjonelle: Om nødvendig, snakk med leger, psykologer eller terapeuter som har erfaring med transidentitet. De kan gi ekstra støtte og veiledning. Du kan for eksempel sjekke www.finnensexolog.no, der du kan finne sertifiserte fagfolk med kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Eventuelt kontakt en helsesykepleier, familienettverket eller et lokallag av Foreningen FRI og spør om de kjenner til helsepersonell med god kompetanse i ditt nærområde, eller sjekk om det er et Regionalt senter for kjønnsinkongruens i din helseregion. Hvis du bor i Oslo kan dere få hjelp fra oss på Helsestasjon for kjønn og seksualitet.
Respekter privatlivet deres: Gi barnet ditt rom til å dele så mye eller så lite som de ønsker. Respekter deres grenser og privatliv.
Elsk ubetinget: Foreldrekjærligheten og din støtte er grunnleggende viktig for barnet ditt. Kjærlighet og trygg tilknytning til foreldre har en enorm innvirkning på våre liv, helse og relasjoner gjennom livet. Foreldres kjærlighet, interesse og varme gir barnet grunnleggende trygghet og et positivt selvbilde, noe som vil gjøre det enklere å takle motgang, å manøvrere spørsmål om egen identitet, og bygge gode relasjoner med andre.
Husk at alle barn er unike, og hva som fungerer for ett barn, kan ikke være det samme for et annet. Tilpass støtten du gir til ditt eget barns behov og ønsker. Det å vise kjærlighet, aksept og støtte kan ha en betydelig positiv innvirkning på barnets trivsel og selvtillit.
Musikkvideo som illustrerer mange sider ved det å være kjønnsnormbrytende og foreldre til kjønnsnormbrytende - så vanskelig og så enkelt:
Video der en transperson intervjuer sine foreldre om hvordan det var når, og etter, han kom ut som trans da han var 17 år:
Podcast-episoder fra Trans Norge
Podcasten «Trans Norge» har spesielt to episoder som handler om å ha transkjønnede barn (episode 24 og episode 64), og en om transkjønnede barn i skolen (episode 17).
Link til TransNorge på Spotify, på Acast og på Apple Podcasts
Noen forskningsreferanser om betydningen av familiestøtte:
Olson KR et al. 2016. “Mental health of transgender children who are supported in their identities.” Pediatrics. Vol. 137(3)
Russell ST et al. 2018. “Chosen name use is linked to reduced depressive symptoms, suicidal ideation, and suicidal behavior among transgender youth.” Journal of Adolescent Health. Vol 63(4): 503-5
Weinhardt LS et al. 2019. “The role of family, friend, and significant other support in well-being among transgender and non-binary youth.” Journal of GLBT Family Studies. Vol. 15(4): 311-25
Simons L et al. 2013. “Parental support and mental health among transgender adolescents.” Journal of Adolescent Health. Vol. 53(6): 791-3
Pariseau EM et al. 2019. “The relationship between family acceptance-rejection and transgender youth psychosocial functioning.” Clinical Practice in Pediatric Psychology. Vol. 7(3): 267