Knusende juridisk rapport om helsetilbudet for unge transpersoner
I en helt fersk juridisk rapport om Helsehjelp til mindreårige pasienter med kjønnsinkongruens, felles knusende dom over dagens nasjonale helsetilbud for personer under 18 år med kjønnsinkongruens. Den dokumenterer alvorlige menneskerettighetsbrudd og slår utvetydig fast at dagens helsetilbud bryter med mindreårige transpersoners rett til nødvendig, forsvarlig og ikke-diskriminerende helsehjelp.
Jurist Lene Løvdal er faglig og juridisk ansvarlig, og hun har brukt nesten et år på å utarbeide denne grundige rapporten. Hun har fått med hormonlege (endokrinolog), førsteamanuensis og dr. med. ved Harvard universitet, Ole-Petter Hamnvik, for å se jussen i sammenheng med den medisinske kunnskapsstatusen for faglig forsvarlig behandling på feltet. Dr. Hamnvik bistår også HKS i vårt medisinske arbeid.
Ulovlig vedtak om behandling av mindreårige
I februar 2024 vedtok fagdirektørene i helseregionene å klassifisere all behandling av mindreårige transpersoner som utprøvende behandling. I pressemeldingen fra Egalia, siterer Løvdal blant annet professor Anne Kjersti Befring:
– Fagdirektørenes vedtak om omklassifisering av behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens som utprøvende behandling, er etter mitt syn en kompetanseoverskridelse fra de regionale helseforetakene, sier professor i helserett ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring. Hun presiserer videre at det er Helsedirektoratet sin oppgave å gi faglige råd og fortolke dagens lover. De regionale helseforetakene skal sørge for et nødvendig og tilstrekkelig helsetilbud til hele befolkningen.
Anbefaler granskning
– I Norge har Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) vært de fremste talspersonene for en slik innskrenkning på sviktende faglig og rettslig grunnlag - og alt er basert på prosesser som gjennomgående har brutt med vanlige regler for forsvarlig saksbehandling, uttaler Løvdal. (Rapportens del 4.) Det er kun ti år siden NBTK steriliserte pasientene i strid med lovverk og medisinsk etikk. Noen reell opprydning eller kvalitetssikring av behandlingstilbudet til denne pasientgruppa er ifølge rapporten ikke gjort. Tvert imot har gjentatte varsler systematisk blitt avvist – uten reelle begrunnelser.
Løvdal presiserer at norske myndigheter har en plikt til å sørge for reell tilgang til nødvendig og ikke-diskriminerende helsehjelp også for pasienter med kjønnsinkongruens. Det innebærer en plikt til større innsats enn norske myndigheter har gjort så langt, og mer helsehjelp nær der man bor.
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet, har nasjonalt ansvar for helsehjelp til transpersoner. I følge forfatterne av rapporten avviser NBTK systematisk mindreårige pasienter på måter som er i strid med både pasientrettigheter og diskrimineringsvern.
I rapporten anbefales at NBTK sin virksomhet granskes for å vurdere om de opptrer helsefaglig, juridisk og etisk forsvarlig.
Støtte til HKS
I en epost til HKS skriver Løvdal:
- HKS og Oslo kommune spiller en avgjørende rolle i å sikre nødvendig og ikke-diskriminerende helsehjelp til en pasientgruppe som spesialisthelsetjenesten og helsemyndighetene i dag svikter.
I rapportens anbefalinger står det:
“Prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå må gjelde også for denne pasientgruppa. Det som kan gjøres i kommunehelsetjenseten, skal gjøres der.”
- Flere har flyttet til Oslo for å få hjelp hos oss, forteller leder for HKS, Ingun Wik. Hun fortsetter:
- Som helsepersonell har vi en plikt til å gi nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Vi følger de internasjonale retningslinjene for behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens, WPATH Standards of Care 8. Ethvert forsøk på dialog vi har gjort med NBTK om hvordan vi kan sørge for et ikke-diskriminerende og faglig forsvarlig behandlingstilbud, har blitt avvist.
For å lese mer om hvordan HKS jobber og tall fra vår virksomhet, se vår årsrapport for 2023 og statistikker her.
Bakgrunn for rapporten
Rapportens arbeid startet høsten 2023, da HKS ba Egalia om juridisk støtte for å konkretisere hva jussen gir HKS av plikter og rammer i konkrete dilemmaer.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens har deretter bestilt denne rapporten, der Løvdal har gått dypere inn i jussen og vurdere status på området.
I rapportens forord kan vi lese at NBTK har blitt kontaktet for å gi sine innspill og synspunkter, men at de har avvist slikt bidrag til rapporten. En av deres overleger har bidratt i en lengre privat dialog.
Les hva Egalia-senter mot diskriminering skriver om rapporten